Espeland Fangeleir  

hvit   Arkiv      Om stiftelsen      Samarbeidspartnere      Krigshistorie      Galleri      Undervisning      Fangeleiren      Venneforening     Hjem  


Stor artikkel om fangeleiren i BA den 7.juli 2016

blank

Fangegjerdet

 

snart på plass

Av 

Med en halv mil­li­on kro­ner i gave fra Trond Mohn er man om­trent halv­veis til må­let. – Det kos­ter å til­ba­ke­fø­re gjer­det til slik det var un­der kri­gen.
BER­GEN: Er­ling Mjelde og de and­re ild­sje­le­ne i Stif­tel­sen Espeland fan­ge­leir har sett det dob­le gjer­det rei­se seg sak­te, men sik­kert.
– Øns­ket om å re­kon­stru­ere gjer­det har vi hatt et års tid, og må­let vårt er at gjer­det skal bi­dra til å gi et enda bed­re his­to­risk bil­de av slik lei­ren var for litt over 70 år til­ba­ke i tid.
Et­ter en lang pro­sess med an­tik­va­ris­ke myn­dig­he­ter, fikk man om­si­der til­la­tel­sen.
– Det er nå en gang slik at øns­ker du å gjø­re noe som gri­per inn i fred­nings­be­stem­mel­se­ne, kom­mer Riks­an­tik­va­ren inn i bil­det – da tar ting tid!
Den iv­ri­ge dug­nads­gjen­gen rundt fan­ge­lei­ren har imid­ler­tid blitt vant til at av­gjø­rel­ser tar tid – men nå er de godt i gang.
 – Hå­per å ha det fer­dig til 8. mai nes­te år, leg­ger Mjelde til.
Og han både tror og hå­per å ha full­fi­nan­si­ert pro­sjek­tet, før gjer­det står fer­dig.
Stif­tel­sen Espeland fan­ge­leirs over­ord­ne­de mål har hele ti­den vært å for­mid­le hva som ut­spil­te seg i det som i dag er den enes­te nors­ke fan­ge­lei­ren fra kri­gens da­ger som er tatt vare på.
På man­ge må­ter er lei­ren på Espeland helt unik i eu­ro­pe­isk krigs­his­to­rie. 
Av de i alt ti brak­ke­ne som hu­set fan­ger un­der 2. ver­dens­krig, har man klart å be­va­re åtte.
Dess­uten er det blitt byg­get opp et mu­se­um med rundt 1500 bø­ker med krigs­lit­te­ra­tur.
– Når sko­le­klas­ser nes­te vår kom­mer inn i ned­re leir, vil de her­et­ter bli møtt av det helt spe­si­el­le dob­le gjer­det. Et før­s­te­inn­trykk som ga­ran­tert vil bli virk­nings­fullt. Det in­ners­te gjer­det er tre me­ter høyt, og det yt­ter­ste en 1,75 me­ter høyt.
Pro­ble­me­ne var fle­re før man kun­ne set­te i gang gra­ve­ar­bei­de­ne. a
– Vi had­de en skis­se som var la­get av SS-Untersturmführer Niebel, men den var nok ikke helt eks­akt. Måt­te der­for gra­ve i gam­le bil­der, og un­der lu­pen fant vi så frem til noen­lun­de rik­tig plas­se­ring av gjer­det, opp­ly­ser Mjelde.
– Da vi så sat­te spa­den i jor­den var vi spen­te om vi var på rik­tig plass – og hel­dig­vis var vi det. Vi hav­net midt på lin­jen, og grov til og med frem res­ter av gam­le­gjer­det fra 1944.
Stein er blitt til­kjørt fra Os­ter­øy, og når man skal til­ba­ke­fø­re et fan­ge­leir­gjer­de er det ikke bare å stik­ke inn­om en gjerdenettingsfabrikk.
– Nei, vi har vært rundt på man­ge ste­der og hen­tet inn sto­re meng­der med pigg­tråd av den ori­gi­na­le gam­le ty­pen som var i bruk rundt leir­om­rå­det.
25–30 mann mø­tes hver man­dag til dug­nad. Et helt unikt sam­hold du skal lete len­ge et­ter

Utskriftsvennlig versjon
 

hvit
Stiftelsen Espeland Fangeleir
blank