Espeland Fangeleir  

hvit   Arkiv      Om stiftelsen      Samarbeidspartnere      Krigshistorie      Galleri      Undervisning      Fangeleiren      Venneforening     Hjem  

Rettsoppgjøret etter krigen

blank
 

Søndag 13. november 2016 hadde stiftelsen besøk av professor Frank Aarebrot som snakke om rettsoppgjøret etter krigen.Da han kom rett fra valgkampen i USA , kunne han orientere oss om systemet og resultatet. Han greide å trekke trådene til norske forhold også. 

I foredraget om rettsoppgjøret var det spesielt dom og fordømmelse av norske kvinner som hadde kontakt med fienden, han kritiserte. I forhold til andre dommer var det totalt urettferdig. Spesielt de som ble sendt ut av landet og mistet sin norske statsborgerskap fikk en særdeles streng dom.

Wikipedia skriver :

Det norske landssvikoppgjøret var et rettslig oppgjør med medlemmer av Nasjonal Samling (NS) og tyskernes medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig. Oppgjøret begynte med omfattende arrestasjoner etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Arrestasjonene munnet ut i rettssaker mot 92 805 siktede hvorav rundt 46 085 ble straffet, 30 fikk dødsstraff, 17 000 fikk fengselstraffer, og de resterende fikk forelegg eller annen straff.[1] Det norske rettsoppgjøret skilte seg fra andre ved at det omfattet et stort antall saker. I tillegg til rettsoppgjøret, var det et omfattende, uformelt oppgjør med utrenskninger innenfor blant annet organisasjoner og arbeidsliv.

Rettsoppgjøret var omstridt i samtiden, og er også blitt kritisert i ettertid. Dette gjelder særlig spørsmålet om kollektiv skyld. Mange mener at rettsoppgjøret ble for lemfeldig, og at for mange, deriblant økonomiske forbrytere, slapp for lett unna.[2] At man fikk forelegg og stemplet som landssviker for å være passivt medlem i NS har også vakt oppsikt.[

Utskriftsvennlig versjon
 

hvit
Stiftelsen Espeland Fangeleir
blank