Espeland Fangeleir

Den uskyldige

Sogneprest Ingolf Boge
Sogneprest Ingolf Boge

Ingolf Andersson Boge, født i Bruvik, Hordaland, 31. januar 1900, død under transport til Nauengamme, Tyskland, 1. april 1944. Sogneprest til Fjell, Hordaland. Boge ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten i 1943 og døde i tysk fangenskap. Han fikk aldri vite årsaken til arrestasjonen og deportasjonen av ham.

Sønn av Anders Andersson Boge og Iverine Larsdatter, bosatt på Bruvik, Osterøy. Tok studenteksamen ved Voss offentlige Landsgymnas 1920, latinlinjen. Teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet (MF) 1926, praktikum samme år. Residerende kapellan til Haus 1927, sogneprest til Kviteseid 1930, sogneprest til Fjell 1937. Boge bodde med sin huslyd i prestegården inntil omstendighetene tvang dem ut i desember 1942.

 

Bakgrunnen lå i at kirken tidlig kom på kant med NS-styresmaktene, og offensivt gikk ut mot brudd på rettsvern og samvittighetspress mot individet. MF og Det teologiske fakultet offentliggjorde den 24. april 1942 en felleserklæring, et hyrdebrev om Kirkens grunn. Det fremholdt at prester ut fra sitt embete har rett og plikt til å håndheve og beskytte den evangelisklutherske religion, og dermed kirkens frihet og selvstendighet i åndelige saker.

 

Konflikten endte med et åpent brudd der det norske presteskapet, inkludert hele bispekollegiet, gikk fra sine embeter, lønn og boliger. Flere av de mest sentrale røstene ble satt i arrest. Til tross for trusselen fra Quisling om lovens strengeste straff, ble bare de såkalte NS-prestene – kun 8 % av kirkens menn – tilbake i nærmest folketomme kirker. I desember 1942 flyttet således Boge med sitt hushold til Kolltveit, i Fjell kommune.

 

Den 10. november 1942 underskrev også en rekke kirkelige organisasjoner innen Den norske kirke og flere frikirker protesten fra den Den midlertidige kirkeledelse mot nazistenes forfølgelse av jødene. Mange teologer og prester gikk inn i illegalt arbeid. Flere ble arresterte som følge av dette, og noen skulle også ofre livet. Boge ble brått arrestert i Kolltveit 1. september 1943. Han tok farvel med sine egne ved å lese Fadervår sammen med dem.

 

Men for Boge var arrestasjonen uforståelig. Riktignok hadde han holdt klare linjer, både kristelig, kirkelig og nasjonalt, men det var det mange prester som hadde gjort. Familien har i alle år regnet med at han ble tatt som gissel. Vilkårlige arrestasjoner var ikke sjeldne.

 

Imidlertid kan vi heller ikke utelukke at en angiver var på ferde. I alle fall kunne et tidligere innbrudd i prestearkivet være en indikasjon på det. Har gale hender fått fatt i sogneprestens rapport til Bjørgvin Biskop av 28./30. januar 1943, er det ikke vanskelig å tenke seg at Boge på visse hold kunne oppleves som truende. Slik sett kan vi kanskje også forstå gestapisten Albers' notat i fengselsprotokollen: "Verbereitung illegaler Schriften."

 

Boge ble først sendt til Bergen kretsfengsel. Dernest interneres han i Espeland fangeleir, der tvillingene Dagfinn og Ottar, sammen med sin mor, fikk se sin far for siste gang dagen før de fylte syv år. Grini skulle også bli en mellompost, for snart ventet tyske konsentrasjonsleirer. Overfor sine medfanger har han gjentatte ganger sagt at han ikke forsto bakgrunnen for å anholde ham.

 

7 måneder etter arrestasjonen døde Boge av dobbeltsidig lungebetennelse under transport fra Sachsenhausen til Nauengamme. Hans siste ord skal ha vært: "Eg ber ikkje agg til nokon." Kirkehistorisk betraktet er det, ikke desto mindre, svært spesielt at en norsk prest ble sendt til Tyskland. Sogneprest Boge etterlot seg kone og 5 barn. Ved Fjell kirke ble det kort tid etter krigen reist en steinstøtte til hans minne.

 

Hovedkilde: Svenn Martinsen, http://www.stellamaris.no/boge.html

 

Videre lesning:

 

Kirkehistorie:

 

  • Torleiv Austad, Ottar Berge & Jan Ove Ulstein: Dømmekraft i krise? Holdninger i kirken til jøder, teologi og NS under okkupasjonen. Trondheim: Akademika, 2012.
  • Berit Nøkleby: Holdningskamp. I Magne Skodvin (red.): Norge i krig: fremmedåk og frihetskamp 1940–1945. Bind 4. Oslo: Aschehoug, 1986.
  • Einar Molland: «Kirkens kamp», i Sverre Steen (red.): Norges krig 1940–1945. Bind 3. Oslo: Gyldendal, 1950.

 

Fangehistorie:

 

  • Kristian Ottosen: Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene. Oslo: Aschehoug, 1989.
  • Kristian Ottosen: Bak lås og slå: historien om norske kvinner og menn i Hitlers fengsler og tukthus. Oslo: Aschehoug, 1993.
  • Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Oslo: Universitetsforlaget, 1995.