Espeland Fangeleir

Sang om Espeland fangeleir

(Tekst: Laila Andersen / Melodi: Barndomshjemmet)

 

Der de grønne lier tøyer seg mot fjellet,

og der elven bruser i mot dalen ned,

ligger lave bygninger i bakkehellet,

minner om den gang vi kjempet for vår fred.

Der hvert tre blir felt står furu nå og suser.

Røttene satt trygt i elsket fedrejord.

Ingen terrormakt vår motstandsvilje knuser.

Vi skal være fri som elv og skog og fjord.

 

Ungdom, du som tror at freden alltid varer,

at vår trygghet er selvfølgelig og klar,

du skal minnes alle unge sterke karer,

som satt her og ventet på et bønnesvar.

Her de trassig bøyde ryggen under pisken,

mens de fryktet for en uviss morgendag.

Elven smuglet gjennom gluggen inn en hvisken:

"Snart så høres glade klokkers frihets-slag!"

 

Så kom dagen da vi kastet av oss tvangen.

Våren kom og tinte frosne, redde sinn.

Over landet bruste selve frihets-sangen.

Fremtidsløfter kom med vårens milde vind.

Atter vaiet alle flaggene fra stenger,

solen skinte, grønne spirer tittet fram.

Vi var ikke under terror-åket lenger.

Atter var vi herre i vårt eget hjem.

 

Espeland, ditt navn må aldri, aldri glemmes.

Vi skal lære av den ondskap du har sett.

Lær oss passe på at fred og frihet fremmes.

Ikke la oss skusle bort vår odelsrett.

Lær oss gå den vei der godhet alltid vinner,

og snu ryggen til all menneskeforakt.

Lær oss lete helt til sannheten vi finner.

Lær oss bruke nestekjærlighetens makt.

 

Sangen ble skrevet til 60-års jubileet for krigens slutt i 2005.