Espeland Fangeleir

Takk til våre sponsorer


1952-2015: Sivilforsvaret

Hordaland fjernhjelpleir, ca. 1954.
Sivilforsvaret avholder kurs. Legg merke til de nye byggene – garasjen i midten av bildet, og det kombinerte garasje- og undervisningsbygget bakerst til venstre.
Sivilforsvaret avholder kurs. Legg merke til de nye byggene – garasjen i midten av bildet, og det kombinerte garasje- og undervisningsbygget bakerst til venstre.
Trening med liv og lyst.
Trening med liv og lyst.
Sivilforsvaret var tidlig ute med likestillingen.
Sivilforsvaret var tidlig ute med likestillingen.

Med de sjokkerende erfaringene fra den spanske borgerkrigen fant regjeringen Nygaardsvold i 1936 det nødvendig å organisere et frivillig luftvern for sivilbefolkningen. Hovedoppgaven var varsling, evakuering og tilfluktsrom, og spesialavdelinger hadde ansvar for brannvern, redning og sanitet. Huseiere fikk krav om brannslukkingsutstyr, sivile biler kunne rekvireres og private bedrifter bidro til beredskapen.

 

Utbyggingen av Det sivile luftvern ble videreført av den tyske okkupasjonsmakten; fra 1940 til 1945 økte antall luftvernkretser i landets byer og tettsteder fra 31 til 42. Ved krigens slutt var 40.000 kvinner og menn aktive i etaten. I praksis fungerte Det sivile luftvern ganske uavhengig, og ga plass for anti-nazistisk og patriotisk motstandsarbeid. I 1944 fant tysk politi det nødvendig å arrestere hele dets ledelse, men opprettholdt organisasjonen.

 

Umiddelbart etter krigen ble Det sivile luftvern i praksis lagt ned. Forsvarskommisjonen av 1946 fant det imidlertid svært viktig med et sivilforsvar i kontinuerlig beredskap. Det nye Sivilforsvaret ble basert på Det sivile luftvern: Det lå under Justisdepartementet, alle norske borgere mellom 18 og 65 kunne kalles til tjeneste, politimestrene var ansvarlig for sine kretser, mens kommunene og fylkesmennene organiserte beredskapstiltak.

 

En hovedoppgave for Sivilforsvaret var naturligvis å gi assistanse ved naturkatastrofer og større ulykker. Men med et kommunistledet kupp i Tsjekkoslovakia i 1948, sovjetiske trusler mot Finland, fulgt av Berlinblokaden, ble jernteppet tydeligere trukket gjennom Europa. Atomvåpenkappløpet var påbegynt og Norge gikk inn i NATO i 1949. Landet fikk, med sin plassering mellom supermaktene, en utsatt posisjon. Den kalde krigen var i gang, og satte et tydelig preg på Sivilforsvaret.

 

Frem til kommunereformen i 1964 besto landet i stor grad av små, og til dels isolerte kommuner. Av hensyn til disse bygde Sivilforsvaret fra 1946 opp 15 anlegg for mobil fjernhjelp. Den 21. april 1952 besluttet Justisdepartementet at anlegget på Espeland skulle tjene som hovedleir for Hordaland fjernhjelpkolonne. Dette var den direkte årsaken til at Espeland leir skulle bli bevart som et viktig krigsminne for fremtidige generasjoner.

 

De to gjenværende vakttårnene og piggtrådgjerdene ble fjernet, to fangebrakker ble også revet, samt et garasjebygg og en mindre brakke i nedre leir. Det opprinnelige anlegget ble oppjustert og fornyet – utvendig, innvendig og strukturelt, og flere av brakkene fikk ny planløsning, ikke minst tilrettelagt med 228 soveplasser. I øvre leir ble det reist et stort garasjebygg, med slangetårn. I nedre leir ble det oppført et kombinert garasje- og undervisningsbygg.

 

I sivilforsvarsloven av 1953 ble trening og opplæring høyt prioritert. En nasjonal utskrivningsstyrke på 80.000 kvinner og menn skulle effektivt håndtere kriser. «Hordaland fjernhjelpleir» – som ble det offisielle navnet – var operativ fra årsskiftet 1953/4. I tillegg til store mengder forskjellig utstyr, hadde kolonnen på Espeland til rådighet 30 lette og tunge kjøretøyer, og kunne rekvirere langt flere. Enheten var relativt stor, bestående 758 befal og mannskaper.

 

Avdelingen på Espeland var organisert som andre fjernhjelpkolonner. I tillegg til en ledergruppe på syv personer, besto den av en fjernhjelpgruppe på 558 personer, et ambulansekompani på 135 personer, og en forsyningsgruppe på 56 personer. Rekrutteringen av mannskaper skjedde etter sesjoner, der Forsvaret fikk de stridsdyktige og Sivilforsvaret fikk de arbeidsdyktige og hjelpedyktige. Det var ikke vanskelig å fylle rekkene, også fordi kvinner kunne innkalles til tjeneste. Sivilforsvaret var tidlig ute med likestillingen.

 

I 1989 brøt det sovjetiske imperiet sammen, Berlinmuren falt og den kalde krigen tok slutt. De sivile oppgavene kom i forgrunnen i Sivilforsvaret. Allerede etter en omorganisering i 1988 var antallet mannskaper redusert til 570 i Hordaland fjernhjelpleir. Kolonnen ble formelt nedlagt i 1994, og var helt oppløst i 1997. I juni samme år ble leiren lagt ut for salg.

 

Arbeidet for å stoppe salget ble igangsatt av en liten gruppe privatpersoner, med bydelslederen i Arna, Erling Mjelde (Ap), i spissen. Et halvt år senere ga daværende kulturminister, Anne Enger Lahnstein, uttrykk for at leiren måtte bevares. Stiftelsen Espeland fangeleir ble dannet i 2000, med hjelp fra Hordaland sivilforsvarsforening. Leirens historiske verdi ble tydeliggjort, og Riksantikvaren satte krav til salget av leiren. Flere planer for bruk av anlegget for ulike etater ble foreslått i de påfølgende årene.

 

Stiftelsen Espeland fangeleir fikk disponere noen av brakkene til museums- og undervisningsformål, og fremsto over tid som den rette forvalteren av anlegget. I november 2014 ble leiren fredet, og i januar 2015 overtok stiftelsen offisielt eierskapet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Et anlegg som gjennom mange tiår hadde virket med krig, konflikt og kriser som bakgrunn skulle nå innta en ny og viktig beredskapsrolle gjennom å holde frem verdien av menneskeverdet.

 

 

   

Takk til våre sponsorer