1942: Leiren etableres

Det nazistiske regimet var totalitært og ekstremt brutalt, og krefter som virket undergravende måtte kontrolleres eller tilintetgjøres. Som følge av Det tredje rikets aggressive ekspensjon skulle dessuten et økende antall krigsfanger interneres. Internasjonalt etablerte tyskerne et system av minst 42.500 ghettoer og fangeleirer, midlertidige og permanente. De falt i mange kategorier. I anleggene satt ikke bare politiske motstandere og krigsfanger, men også såkalte "asosiale". Dette var ordinære kriminelle, homofile og psykisk utviklingshemmede, og ikke minst ble påståtte laverestående raser – som jøder, sigøynere og slavere – plassert i rene utryddelsesleirer.

 

Den 9. april 1940 invaderte tyske styrker Norge, og satte straks i gang byggingen av sitt terrorvelde. Okkupasjonen ble støttet av det lille fascistpartiet Nasjonal Samling, under ledelse av Vidkun Qusling, og som også var det eneste partiet okkupantmakten tillot. Gjennom krigsårene var det tilsammen omkring 620 fangeleirer i landet. Sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten (Sipo, SD) etablerte fire såkalte Polizeihäftlingslager. Dette var leirene som holdt politiske fanger – Grini i Bærum (1941-45), Falstad to mil utenfor Levanger (1941-45), Sydspissen syd på Tromsøya (1941-42) / Krøkebærsletta i Tromsdalen (1942-45), og Ulven i Os (1940-43) / Espeland syd for Indre Arna (1943-45).

 

Fordi Ulven leir lå nærme sjøen og kunne trues av engelske tokt, overtok Wehrmacht anlegget for militær trening. Sikkerhetspolitiet måtte således finne et egnet område for byggingen av et transittanlegg for politiske fanger før deres videresendelse til andre leirer. Leiren skulle også avlaste Bergen kretsfengsel, og tjene som soningsanstalt for kortere dommer. Valget falt på Moldalia på Espeland noen kilometer syd for Indre Arna – et ødslig sted, bitende kaldt og rått om vinteren.

 

Først måtte det bygges vei fra Espeland og opp til leiren. Arbeidene ble utført i juni-juli 1942 av flere hundre jugoslaviske krigsfanger, behandlet som slavearbeidere. De var inkvartert på Reperbanen i Fjøsangerveien i Bergen, og ble fraktet med tog frem og tilbake mellom Bergen og Espeland. Disse fangene fikk en svært ublid skjebne.

 

Byggingen av Espeland fangeleir startet 1. august 1942. Fangeleiren ble oppført etter tyske tegninger, signert SS-Untersturmführer Niebel (se bildet øverst). Brakkene var prefabrikert i Tyskland som lemmer og moduler. Norske entrepenører fikk ansvaret for monteringen av brakkene. Den første brakken sto klar januar 1943, hvoretter overføring av fanger fra Ulven leir og Bergen Kretsfengsel startet. Fangene ble benyttet i den videre byggingen av leiren. De første 8 brakkene sto ferdig sommeren 1944.