Espeland Fangeleir

1942: Leiren etableres

Byggingen av Espeland fangeleir startet 1. august 1942. Anlegget ble oppført etter tyske tegninger, signert SS-Untersturmführer Niebel.
Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (NSDAP) tok i bruk hakekorset som sitt symbol fra 1920. Hakekorset er fremdeles nazismens hovedsymbol og er i dag forbudt i flere land.
Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (NSDAP) tok i bruk hakekorset som sitt symbol fra 1920. Hakekorset er fremdeles nazismens hovedsymbol og er i dag forbudt i flere land.
Tyske styrker marsjerer inn i Oslo 9. april 1940, flankert og beskyttet av norsk ridende politi.
Tyske styrker marsjerer inn i Oslo 9. april 1940, flankert og beskyttet av norsk ridende politi.
Brakkene kom i flak fra Tyskland. Fra Seimskaien i Indre Arna, vinteren 1943-44.
Brakkene kom i flak fra Tyskland. Fra Seimskaien i Indre Arna, vinteren 1943-44.
Fjøset i Espeland fangeleir under bygging 1943.
Fjøset i Espeland fangeleir under bygging 1943.
Del

Det nazistiske regimet var totalitært og ekstremt brutalt, og krefter som virket undergravende måtte kontrolleres eller tilintetgjøres. Som følge av Det tredje rikets aggressive ekspensjon skulle dessuten et økende antall krigsfanger interneres. Internasjonalt etablerte tyskerne et system av kanskje nærmere 15.000 fangeleirer, midlertidige og permanente. De falt i mange kategorier. I anleggene satt ikke bare politiske motstandere og krigsfanger, men også såkalte "asosiale". Dette var ordinære kriminelle, homofile og psykisk utviklingshemmede, og ikke minst ble påståtte laverestående raser – som jøder, sigøynere og slavere – plassert i rene utryddelsesleirer.

 

Den 9. april 1940 invaderte tyske styrker Norge, og satte straks i gang byggingen av sitt terrorvelde. Gjennom krigsårene var det tilsammen omkring 630 fangeleirer i landet. Sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten (Sipo, SD) etablerte fire såkalte Polizeihäftlingslager. Dette var leirene som holdt politiske fanger – Grini i Bærum (1941-45), Falstad to mil utenfor Levanger (1941-45), Sydspissen syd på Tromsøya (1941-42) / Krøkebærsletta i Tromsdalen (1942-45), og Ulven i Os (1940-43) / Espeland syd for Indre Arna (1943-45).

 

Fordi Ulven leir lå nærme sjøen og kunne trues av engelske tokt, overtok Wehrmacht anlegget for militær trening. Sikkerhetspolitiet måtte således finne et egnet område for byggingen av et transittanlegg for politiske fanger før deres videresendelse til andre leirer. Leiren skulle også avlaste Bergen kretsfengsel, og tjene som soningsanstalt for kortere dommer. Valget falt på Moldalia på Espeland noen kilometer syd for Indre Arna – et ødslig sted, bitende kaldt og rått om vinteren.

 

Først måtte det bygges vei fra Espeland og opp til leiren. Arbeidene ble utført i juni-juli 1942 av flere hundre jugoslaviske krigsfanger, behandlet som slavearbeidere. De var inkvartert på Reperbanen i Fjøsangerveien i Bergen, og ble fraktet med tog frem og tilbake mellom Bergen og Espeland. Disse fangene fikk en svært ublid skjebne.

 

Byggingen av Espeland fangeleir startet 1. august 1942. Fangeleiren ble oppført etter tyske tegninger, signert SS-Untersturmführer Niebel (se bildet øverst). Brakkene var prefabrikert i Tyskland som lemmer og moduler. Norske entrepenører fikk ansvaret for monteringen av brakkene. Den første brakken sto klar januar 1943, hvoretter overføring av fanger fra Ulven leir og Bergen Kretsfengsel startet. De første 8 brakkene sto ferdig sommeren 1944.